fredag 10. juli 2009

Lekser dag 7 personal power: Mine Want and Won't Values

Hva er det viktigste i mitt liv, Hva må til for at jeg skal føle at det er oppnådd:

Significance: Jeg må føle at livet mitt vil gjøre en markant forskjell i verden, at jeg vil bli husket i historien, og vil forandre livet til titusentalls mennesker til det bedre. (det skal en del til for at jeg faktisk føler denne her er oppfylt, med andre ord). Jeg føler det derimot kortvarig når jeg: 1: Gjør en positiv forandring i noens liv 2: Klarer en acheivement jeg selv synes er imponerende 3: Får veldig positivt feedback, gjerne relatert til 1.

Lykke: Definert som: At jeg skal kunne dø ethvert øyeblikk uten anger, fordi jeg er fornøyd med livet. Krav for å føle dette... det er mange triggere egentlig. Enten å endre noens liv, å føle ett godt kjærlighetsliv, god sex, leke med Colin, trening, oppnåelse osv.. jeg har egentlig veldig lett for å oppnå lykkefølelse, men jeg vet ikke nøyaktiv hva som må til for å oppnå lykke slik som definisjonen tilsier. Jeg hadde den før, jeg har den tidvis nå, ikke fordi jeg har det verre, men fordi jeg krever mer av meg selv.

Innteligens: Rett og slett å føle at jeg gjør smarte ting. Har en avsmak for å gjøre ting for emosjonelle grunner alene. Jeg vil gjerne vite at det jeg gjør er rett. Dette får meg av og til til å virke kjølig (fordi jeg tenker over ting som vanligvis gir en emosjonell respons), treg (fordi jeg ikke godtar den første løsningen som popper opp i hodet mitt, men gjerne fortsetter å tenke en stund), upraktisk (fordi jeg ikke bare "setter igang" før jeg gjerne har tenk igjennom det meste) og liknende, men alt i alt trives jeg med det. Jeg føler dette når jeg føler at valgene jeg tar eller resultatene jeg får med strategier er langt bedre enn det "den gjennomsnittlige mann" får.

Nærhet: Rett og slett å føle at jeg har mennesker rundt meg som jeg er glad i og som er glad i meg, som jeg kan stole på og som kan stole på meg. Jeg stiller ikke så forferdelig mange krav til mine nære, og med tanke på hvor mye opptatt jeg er håper jeg ikke alle mine nære krever så alt for mye av meg. Denne er som regel tilfredstilt, men en gang i blandt får den en liten knekk og jeg trenger en dose venner, kjæreste, sønn eller familie en liten stund.

Unikhet: Må føle at jeg ikke gjør eller er det samme som alle andre. Av en eller annen merkelig grunn har den her omtrent ALLTID vært tilfredstilt, men den medfører små problemer i form av tilpasning til faste rutiner og faste planer. Jeg LIKER å lage Allan-løsninger av alt, jeg kan ikke noe for det. Forteller noen meg "dette er det beste, det KAN ikke forbedres" er jeg dømt, om jeg må jobbe på det i årevis skal jeg finne noe bedre! Derimot har jeg lett for å finne noe "best" selv å praktisere, sålenge det ikke er det samme som alle andre tror på. Litt av tanken bak dette er at folk flest får IKKE gode resultater. Folk FLEST blir sykere og sykere, dårligere og dårligere fysisk form, blir med og mer fanget av penger, bruker hodet mindre og mindre og tar mindre og mindre sjanser.

Eventyr: Sterkt behov for utforskning. Noen kriterier som gjør at det er tilfredstilt: Praktisering av ny lærdom, møte med nye kulturer, gjøre nye ting, møte nye folk, gjøre ting på impuls, gjøre "sprø" ting, ta utfordringer jeg vanligvis ikke ville og så videre. Denne må jeg tidvis gi en boost, jeg HATER kjedsomhet.

Energisk og frisk: Kriterie for at dette er oppfylt: Å føle meg energisk hele dagen. Å ikke være trøtt 10 minutter etter at jeg står opp. Å orke alt jeg har lyst til i løpet av dagen, å føle at jeg er ett energibatteri for folk rundt meg, å trene, å ikke føle smerte i kroppen (rygg, nakke, knær), ikke være fysisk syk (du forårsaker det meste sykdom selv). Er de fleste av disse oppfylt, føler jeg meg energisk og frisk.

Frihet: Kriterier for å føle dette: At jeg gjør ting som jeg faktisk vil, som er i retning med mine verdier og mål, og at jeg kan i høy grad styre hvordan de blir gjort.

Suksess: Å føle at jeg er bedre på det jeg gjør og som jeg føler er viktig enn de aller aller fleste andre er på det feltet. Avhengig av hva det er snakk om, pleier jeg ikke å være fornøyd før jeg er i top 1-10% i verden på slike ting. Tross alt, LØNNSOMHETEN ved suksess kommer først når du er i topp 1-10 STYKK, ikke %.

Vekst: Har behov for at ting ikke skal være det samme i dag som det var i går. Kriterier som tilfredstiller: Forandring fysisk, økonomisk, mentalt, sosialt, i karriere, i fysisk utseende, i lærdom, i karakterer, i forholdet, i erfaring osv. Om jeg ikke føler jeg er kommet nærmere NOEN av målene mine en dag, føler jeg faktisk at dagen er litt bortkastet. Denne bloggen hjelper litt, den hjelper andre, den lærer opp meg selv, den motiverer meg, KAN hjelpe til å lage grunnlag for coaching karriere og sørger for å loggføre fremgang, som gjør det ekstra motiverende.

Hvilke følelser/states jeg gjør omtrent alt for å unngå, og kriterer for hva som skal til for at jeg føler dem:

Ensomhet: Kriteriet for dette er: 1: Føle meg utestengt av en mine nære 2: at jeg ikke har hatt noe med venner å gjøre på en stund 3: At jeg føler jeg ikke har med likesinnede å gjøre. Jeg er villig til å finne meg i omtrent ALT for å opprettholde ett vennskap eller forhold. Det høres kanskje ut som det straffer seg, men alt i alt tror jeg er vel tjent med denne frykten, det skaper god lojalitet og nære venner.

Sinne, sjalusi og andre styrende følelser: Sinne og mangel av kontroll er ikke følelser jeg slipper frem. Jeg aner ikke grunnen, men jeg blir ikke sint av de fleste ting. Hva skal til for at jeg føler meg sint? 1: At noen truer eller angriper noen jeg er glad i, meg, eller noen som er forsvarsløse, eller jenter 2: At noen direkte svikter eller svindler meg 3: At jeg blir beskyldt for noe jeg ikke har gjort/at folk ignorer meg fullstendig eller regner meg som luft

Psykisk ubehag: Jeg er veldig ukomfortabel med følelsesladede situasjoner, hvor folk er sinte på meg, eller man er i krangel eller man skal si ifra til noen at de er idioter eller annet sånt. Jeg liker som sagt tildigere det "fornuftige" og har en knapp i hodet mitt som sier at slike situasjoner helst burde løses med en fornuftig dialog. Kriterier for at psykisk ubehag skal forekomme: 1: Krangler 2: å håndtere svikt 3: Å håndtere juks/svindel som ikke bryr seg før du viser "muskler" 4: Å føle at jeg har gjort noe galt.

Idiot: Jeg liker IKKE å føle meg dum, ikke i det hele tatt. Derfor føler jeg meg veldig sjelden dum, men noen ting kan forårsake det: 1: At jeg diskuterer heftig for noe, og finner ut at det jeg sa er på trynet: 2: At jeg overdriver en historie og blir fersket 3: Sosialt pinlige situasjoner (blander folk, snakker om feil ting til feil folk, glemmer hva jeg eller den andre har sagt, glemt hele mennesket og presenterer meg igjen og så videre)

Utmattelse/elendig form: Kriterier: 1: Å ikke "orke" det jeg ønsker å gjøre 2: Å være syk 3: Å være utrolig treg, både mentalt og fysisk 4: Å måtte motiveres for å gjøre noe 5: Å kjenne på kroppslige smerter (knær, skuldre, rygg, nakke) som ikke kommer fra trening 6: Å ikke ha lyst til å trene 7: Å være "trøtt" hele dagen

Kjedsomhet: Får spader av å kjede meg! 1: Om jeg er tvunget til å gjøre noe som ikke interesserer meg 2: Å sløse med tid/ting går saktere enn de kunne 3: Å gjøre noe jeg har gjort MANGE ganger før 4: Å ikke få "eventyr" som i want-value. 5: Å være i lange samtaler om emner jeg ikke bryr meg mye om.

Frykt: Jeg liker ikke frykt. Sånn sett en god ting, fordi jeg pisker meg selv til å gjøre ting (de kan da umulig være mer smertefulle enn smerten med å føle på at frykten vant). Jeg er mer en "stup uti det" ting, sålenge smerten ved det jeg frykter ikke står OVER frykt på denne listen. Jeg liker ikke å være "feig", og tar som regel utfordringer på strak arm. Kriterier for frykt er hvis jeg lar noe vær, uten at jeg skjønner hvorfor, når jeg i bunn og grunn kunne tenkt meg å gjøre det som er nevnt.

Kontrollert: Definert som "mangel av frihet", kan mikses med "kjedsomhet". Dette er når jeg føler jeg IKKE kan gjøre ting på Allan måten, eller når jeg gjør ting som er i strid med mine verdier eller mine mål, eller jeg gjør ting fordi jeg MÅ. Jeg fortrekker å gjøre ting fordi jeg VIL eller BURDE.

Stillestand: Kriterier: At ting er det samme som det var forrige måned, ingen forandring i livet, ingen forbedring på noen område.

Fysisk smerte: Burde kanskje stått høyere, men jeg er i utgangspunktet ikke veldig redd for fysisk smerte. Det er ubehagelig, så det står på listen, men det er sjelden jeg flyr rundt å bekymrer meg om det.

Siste del av leksa: Man må skrive om det er noen verdier eller global beliefs som har begrenset min livskvalitet, og om man kunne nevne en eller to man er villig til å endre:

Jeg vet at min motstand mot "psykisk ubehag" har medført en del smerte. Jeg er helt klar for å endre den. Den har gitt smerte i form av å ikke ta opp ting jeg burde ta opp i forhold, i jobbsammenheng, i forhold til svik og svindel, å bare "ta tapet" i konfrontasjoner jeg vet jeg ikke har gjort noe galt for å liksom "glatte over" situasjonen og så videre.

En del mennesker, selv psykologer, hevder jeg bør endre "sinne", og jeg er villig til det, selv om jeg enda ikke helt ser fordelen med sinne. Jeg føler at alt KAN løses best logisk, og "sint" situasjoner kan like greit løses med hodet i behold.

Unikhet er jeg villig til å endre LITT, men ikke så alt for mye :P Dvs, jeg innser at mange vet bedre enn meg, og at det egentlig ikke er på sin plass å overprøve det de sier. På den annen side vet jeg at sannsynligvis er det noen der ute som vet ting bedre enn dem også, som er verdt å sjekke ut! Det jeg derimot MÅ innse, er at jeg etter all sannsynlighet ikke er en av dem, så sålenge folk vet bedre enn meg, hør på dem først og finn andre å høre på i TILLEGG, ikke istedetfor.

Eventyr kan endres litt: Det vil si, jeg vil alltid ha forandringer og nye ting, men å ikke gå "lei" av rutiner og vaner vil være en fordel!

Det for være det for denne gangen! Snart dag 8!
Det å jobbe med den her forresten gir en del makt, man ser igjennom sine egne valg mens man tar dem, anbefales sterkt!

Listen på leselig format (kan også endres senere om jeg finner ut at det er feil rekkefølge en plass)

Signifikans Ensomhet
Lykke Sjalusi og andre styrende følelser
Innteligens Psykisk Ubehag
Nærhet Idiot
Unikhet Utmattelse/elendig form
Eventyr Kjedsomhet
Energisk og frisk Frykt
Frihet Kontrollert
Suksess Stillestand
Vekst Fysisk smerte

3 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Min erfaring er at det er enklere å tilpasse seg selv enn andre. Om en part er interessert i å krangle og den andre er interessert i å komme frem til en løsning, vil ikke løsningen være ett tilfredstillende svar for den som vil krangle.

    At to mennesker prøver å løse det samme problemet, men ikke møter hverandre for en felles måte, kan medføre større konflikt enn konflikten i seg selv. Om den "andre part" trenger å krangle med deg om noe, og du tenker "krangel er ubehagelig, la oss heller løse det på en ordentlig måte" har dere i utgangspunktet tre valg:

    1: Du kan prøve å få den andre parten til å se ting på din måte og løse det sakelig (sikkert det riktige, men som sagt bryr ingen seg egentlig om hva som er "riktig" bare hva som virker!) (du får rett løsningen)

    2: Du kan begynne å krangle som F du også, og hisse deg opp og bli sint og hele situasjonen går av skaftet (andre part får rett løsningen)

    3: Du kan hisse deg opp rett og slett fordi det er det den andre parten ønsker. Den ønsker å bli møtt der hvor han/hun er (det gjør jo du også). Når du har "møtt" ham/hun en stund på det nivået, er dere på bølgelengde selv om dere krangler, og du bruker det som verktøy så du trenger ikke å ta deg personlig nær av det som fyker frem og tilbake.

    Når du har møtt ham/hun en stund på deres nivå, kan du begynne å roe deg ned og prøve å løse selve problemet sakelig. Siden du allerede har møtt den andre parten, vil han/hun føle seg på bølgelengde med deg, og ikke har i nærheten så stor motstand mot å følge deg ned til det sakelige nivået.

    Begge får det de trenger, dere får "avtalt" en sakelig måte å løse dette på neste gang, og den andre part får kranglen sin. I utgangspunktet er slike "utblåsninger" en god måte å lette på trykket og komme frem til sakelige løsninger på, selv om vi "fornuft" mennesker synes det er forferdelig!

    Om det ikke gjaldt krangel på den måten, men rett å slett å bli hørt på som den som har rett, må du jobbe med "salg". Salg er kunsten å motivere den andre parten til at å høre på deg er verdt prisen. Det er mange måter å gjøre dette på, fremleggelse, andre goder, sinne, entusiasme og selvsikkerhet. Det er rett og slett en duell, den beste selger vinner frem sitt utsagn, enten det er riktig eller galt. Er en fyr helt skråsikker, formulerer seg godt, og er istand til å legge smerte på det du tror fra før og glede til det han sier, vil han være mer troverdig enn deg selv om du har rett.

    Grunnen til at det er slik er at utsagnet ditt om "all fornuft tilsier at".. er feil. Folk tar ikke valg med fornuften, de tar valg etter følelsene. Dette består av to elementer:
    1: Hvor overbevisende du føles (selvsikkerhet, toneleie, formuleringer, fysiologien din osv)
    2: Hvor mye pain du greier å sette på deres trossystem, og hvor mye pleasure du greier å linke til ditt som du prøver å "selge" dem.

    Jeg ser for eksempel så forferdelig mye unødvendig krangler i forhold om irrelevante ting. Jenter prøver å overbevise sine sta kjærester om ett eller annet med all verdens logikk og skjønner ikke at guttene i utgangspunktet regner det å måtte gi seg for kvinnelogikk er en liten "pain" og derfor prøver å la være uten å vite det selv engang.
    Hvor mye enklere ville det ikke vært å bruke pain/pleasure? Stå i en "overbevisende" positur og si noe i retning av "oki, det er det du tenker, og det er en god tanke om du er glad i høyrehanda di. Men om du du har mer glad i munnen min sånn i kveld, så kanskje jeg har rett?" Du vil se at deres link om hva som tilsvarer pain og hva som tilsvarer pleasure vil få en instant forandring, gutter er i utgangspunktet enkle å motivere, enten det er snakk om sex, mat, kos, drikke, spill eller whatever, men vi er VANSKELIGE å overbevise :)

    SvarSlett
  3. Går det ann å spørre hvem du er forresten? Enklere å formulere språk om jeg vet hvem jeg snakker med :)

    SvarSlett