I skrivende stund holder jeg på å skrive noe som heter ett visionboard.
Kort fortalt er ett visionboard alle målene dine, alt du ønsker å lage, skape, gjøre, eie, tjene, ha eller være.
Slike kan fremstilles på ett utall måter:
Noen lager en stor plakat og har på veggen på soverommet, med bilder og tekst og slikt.
Andre lager index-kort med en og en drøm på og har ved siden av sengen og blar igjennom hver dag man står opp og legger seg.
Jeg har hittill kun laget ett mindmap, men jeg skal, innen jeg legger meg, ha laget den ferdig i en fysisk form, og fått den inn på soverommet.
Hvorfor lager jeg ett slikt vision board?
Jeg har lest og hørt veldig mye om coaching og selvutvikling de siste par årene, og omtrent alle er faktisk enig i følgende utsagn. Det første man gjør om man ønsker å forandre noe i livet, er det samme som det man gjør i enhver annen form for reise.
Hvor starter man:
1: Finn ut hvor du vil (visionboard)
2: Finn ut hvor du ER (kommer vi tilbake til)
3: Finn ut hvordan du planlegger å komme deg dit (delmål, eks denne bloggen)
De viktigste grunnene til at man starter med ett visionboard, er at:
1: Det øker klarhet (forenkler valg, velger det som er i samsvar med visjon)
2: Det øker motivasjon (forenkler prossessen med å TA rette valg, man ønsker seg det som er på visionboardet MER en det som her og nå frister deg til å velge noe annet) (bikinifasong vs sjokolade)
Så, det er der hvor jeg er nå, i leddet FØR jeg egentlig kartlegger hvor jeg er.
Men, jeg er definitivt på en reise, den ble påbegynt for to år siden, og siden den tid har jeg gått ned 37 kilo, økt snittkarakter fra svak c til sterk b, sterkt forbedret min fysiske helse, og har gått fra depressiv, lat og daff til langt mer energisk, positiv og målrettet.
Reisen er påbegynt, men kun det første steget.
Herfra vil reisen kartlegges, så får de som gidder å se på kartet tåle bablingen min :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hva i alle dager har fått deg på reise feil vei? Du har jo vært en solstråle så lenge jeg har kjent deg, det kan vel ikke gå over?
SvarSlettFallgruver er evig fristende, blir på en måte som tyngdekraften. Uten egeninnsats blir man kun dratt en vei, nedover. Ønsker man å komme seg ut av det, må man gå MOT tyngekraften, gjøre de ubehagelige tingene og klatre oppover mot toppen.
Veldig hyggelig at du følger med! Skal prøve å skrive fornuftige ting, så får jeg håpe noe av det er nyttig :D
Jepp, Connie var ei solstråle forrige gang jeg møtte henne også, og det er vel en knapp måned siden. Merket ikke noe da, men så merket jeg heller ikke noe til at du var depressiv den gang jeg frekventerte Borgheim heller. Lat og daff kanskje, men ikke depressiv. Jeg tror på metodene dine, og jeg tror på deg, så lykke til videre!
SvarSlettVar ikke depressiv hele tiden, og var det sjelden når jeg hadde fullt hus!
SvarSlettMen jeg var på en måte avhengig av konstant stimuli, spill, venner, fyll, mat, snop, film.. noe. Jeg følte lite, om noe, i forhold til den virkelige verden. Den var på en måte... Uinteressant? Tom?
Ting som jobb, klokke, trening, karriere, penger, helse, studier, stabilt forhold, personal impact, utseende og så videre var på en måte.. det hadde ingenting med meg å gjøre. Dette er det jeg regner som depressiv i denne sammenhengen. Jeg følte meg ikke tilpass i den virkelige verden.
Det har gått over, jeg brenner så for den virkelige verden at jeg bruser over, og har stort behov for å dele det med andre! Jeg ser mange som bare assossier glede til en eller to ting i livet, og resten bare er "filling for å få ting til å gå rundt". Det er ting jeg ønsker å få fikset selv, og hjelpe andre med, man skal kunne assossiere glede til (nesten) alt man gjør :D
Jeg forstår VELDIG godt hva du snakker om der Connie. Jeg skal prøve å gi nyttige tips her til hvordan man slutter å være redd for å skuffe seg selv, og hvordan man unngår å bli styrt av redsel i seg selv. Det i seg selv er en fallgruve.
SvarSlettOppnåelige, men krevende mål, som man kan måle at man har oppnådd, er veldig viktig. Jeg er glad du setter deg en del, og er helt overbevist om at du kommer deg gjennom birkebeineren med god margin! Du har kost deg med villmark å fjell siden du var en knøttinne, det skal nok gå supert! :)
Med tanke på 2 skritt frem, og x skritt tilbake.. I fremgang kommer du deg skritt bakover, men i visdom går det kun EN vei frem til du blir dement, og det er fremover. Å prøve noe å ikke klare det, er langt bedre enn ikke å prøve.
Mange av verdens største suksesser ER verdens største suksesser FORDI de har feilet mer enn noen andre i den bransjen. Honda for eksempel fikk fabrikken sin ødelagt 3 ganger og måtte start helt fra scratch uten inntekt eller erstatning før han fikk laget en eneste bil. Eddison lagde i overkant av tusen lyspærer som ikke virket før han fikk noen. post-it lapper finnes fordi en tulling prøvde å lage ett lim som var så sterkt at det ALDRI løsnet, fullstendig failure... Felles for alle, de lot ikke nederlagene gå til dem, de prøvde, og klarte, å snu det til sin egen fordel, og det er vel lærdommen vi har å ta av dem :)